Statsministerns hjørne

"Hold kjeft, du uvitende Kirke!"

2009-02-18T16:29:00.000-08:00

Oljebransjen, LO-topper og enkelte borgerlige partimedlemmer (ganske langt til høyre) mener det er en skandale at kristen-Norge i disse dager har gått ut og forlangt en pause i letingen etter nye oljeområder. Særlig biskopen i Sør-Hålogaland, Tor B. Jørgensen, har fått gjennomgå for sitt engasjement i denne saken. Kritikken går ut på at kirken ikke tenker på alle arbeidsplassene som blir borte (eller aldri funnet) hvis man stopper letingen etter olje og at inntektene til Norge vil falle drastisk. Det har til og med kommet kritikk for at kristen-Norge har engasjert seg i en sak de ikke har noe med eller har noe faglig grunnlag å bygge sitt engasjement på.
Det blir oppfordret til utmeldelse av kirken og enkelte er fryktelig opprørt over at kirken plutselig går utover grensene for sin politiske nøytralitet.

Vekkerklokkene som ble levert ut til norske politikere utenfor Stortinget i går (18.02) falt tydeligvis ikke i smak hos alle:

Kjære Ivar Kristiansen, Øyvind Silåmo, Kenneth Svendsen og Roar Flåthen m.fl.

Flere millioner mennesker er i dag drevet på flukt fordi det skjer ekstreme klimaforandringer som ødelegger deres levekår. Mennesker, som ikke får tak i mat eller (rent) vann, grunnet tørke eller flom. 42 000 klimaflyktninger burde vi tatt i mot hvert år i samsvar med det vi slipper ut av forurensing.
Noen tusen nordmenn i Nord-Norge står i fare for å miste sine jobber i fiskenæringen ettersom oljeboringen forringer og ødelegger fiskens leveområder. Havområder med en verdi større enn vi kan tenke oss, står i fare for enorme ødeleggelser på sine økosystemer.

Oljen forsvinner, den er IKKE fornybar. Det vil si at vi står ovenfor en enorm utfordring når den tid kommer og mange tusen vil stå uten jobb, Norge mister sine oljeinntekter og vi har ikke lengre en energikilde som kan dekke de tusen hjems energibehov. Hva da?

Det har blitt ropt ut høye varselrop om dette i alt for lang tid, men de med makt til forandring har holdt for ørene. Derfor er det på tide at kristen-Norge maner til kamp. De har begynt med å skaffe tilveie noen skikkelige vekkerklokker som kan ringe oss opp av oljesofaen og opp i den fornybare energistolen (drevet av solceller selvsagt).
At de møter så hard motstand fra enkelte med sine interesser i oljeindustrien, er det påtagelig at det er særdeles ulogiske argumenter de kommer med.

Kristen-Norge har tilgang til de nøyaktig samme forskere og faglig materiale som LO, oljenæringen og det norske Storting. Det samarbeides også med organisasjoner som er tungvektere i klimadebatten, som for eksempel Kirkens Nødhjelp. Da blir det for dumt å si at de kristne ikke kan gå inn i debatten fordi de ikke har et godt nok faglig grunnlag.
Det kristne fellesskapet tror på en skapende Gud som har gitt oss en verden å leve i og forvalte, på best mulig måte. Kristen-Norge kommer med dette med en helt ny stemme inn i debatten med et verdifokus basert på kristen-humanetiske, universelle verdier!
Den norske Kirke, kristne organisasjoner og andre kristne trossamfunn har fullstendig rett og faktisk en plikt til å heve stemmen når de mener noe blir gjort urett i et samfunn de er en ganske så stor del av. Klimatrusselen er en slik stor og viktig sak, og så får man helle godta det og ta debatten på et saklig nivå i stedet for å syte og klage over å få nok en hardbarket motstander med gode argumenter…

Livet i Rugveien 51

2008-07-25T10:50:00.000-07:00

Ettersom at vi har hørt at flere har lurt på åssen det går med oss som frisør, student og snart-student-har-vært-ettåring-dette-året, har vi (jeg!) laget denne bildebloggen som viser livet i første etasje hos Danielsen, Kjølberg og Pedersen-Eriksen. "The roomies" har opplevd litt av hvert dette året og ikke minst lært hverandre bedre å kjenne. Og så har vi lært å lage mat, vaske tøy (helt selv ja), legge oss til rett tid (alt er relativt) og at tre jenter produserer svært mye oppvask.. Så foreldre, hvis dere har vært nysgjerrig på åssen vi klarer oss (nesten) helt alene, check it out: forresten.. han derre gutten som dukker opp her og der er vår personlige kokk og alt mulig mann. også kjærsten til Marte da.. Vår alles kjære Øyvind.

Glad i dere, mammaer og pappaer!

Sliten engel

2008-03-25T04:46:00.000-07:00

Jeg ser at engelen din
er sliten nå
Den har våket med deg om nettene
Den har sittet på bunnen
av depresjonen
og tatt deg i mot når du kommer
Den har vinket farvel
til vennene
Den har plukket blomster
du selv ikke så
Den er sliten nå
Men ikke gi opp
finnes ikke
i det himmelske vokabularet
så den retter på glorien
børste av vingene
og går videre

Guro Skottene

"Trist og trøst"

Hedvigs forlag, 2007

Verpesyk i 8 sek

2008-03-14T09:09:00.000-07:00

I dag, ca 15:00 mens jeg gikk oppover Bogstadveien sammen med min samboer Marte, og hennes forlovede Øyvind, fikk jeg skikkelig lyst på barn. Det å få holde et lite menneske som du har "laget", en bit av deg som du skal ta vare på og gi til verden. En baby jeg kan legge oppi en lekker liten blå barnevogn man kan trille på, en baby å synge for om kvelden, et barn å gi alt av seg selv til.

Takk og lov varte det bare i et øyeblikk. Så nå kan Hanne fortsette å være en "misliker-snørrunger-og-vil-heller-møkke-for-kuer-enn-å-skifte-ekle-bleier" person. Sånn som hun alltid har vært. Puh, det er godt å være på trygg grunn igjen!

En skandale

2008-02-28T09:28:00.000-08:00

For en tid tilbake ga noen ved Rikshospitalet HF startsignal for å bygge et nytt og svært etterlengtet sykehushotell ved Radiumshospitalet som er Norges eneste sykehus med kreft som spesialfelt. Hvem disse noen er, fremkommer som uklart, noe som gjør situasjonen enda mer komplisert når det kommer frem at Rikshospitalet HF faktisk ikke har fått noen tillatelse til å starte bygging av et nytt sykehushotell. Toppen av kransekaken er at det er allerede startet bygging og utgiftene til nå er på hele 30 millioner, eksklusiv merverdigavgift, pluss at det ferdigstilte hotellets byggedeler ligger pakket og klart i Stjørdal. Styret ved Helse Sør-Øst er forbannet og mener det er et svært alvorlig overtramp, Stortingets politiker river seg i håret av frustrasjon over at det atter en gang er sølt med penger i helse-Norge og styret ved Rikshospitalet HF har fått en sak de helst skulle klart seg uten da sykehuset allerede sliter med store underskudd (henholdsvis 718 millioner i fjor og ca. 27 millioner i år). Det hele later til å bli et av Norges historiens aller største helseskandaler.

I god norsk, politisk ånd har man derfor begynt å se seg etter en syndebukk. Statsminister Jens Stoltenberg (AP) og helseminister Sylvia Brustad (AP) mener at styret ved Rikshospitalet HF har oppført seg uakseptabelt ved å bruke penger de ikke har fått og uten formell godkjennelse. Inge Lønning (H) mener de ikke kjefter bra nok og mener Brustad må kaste styrer som ikke gjør som politikerne sier. Fungerende leder i Stortingets helsekomité, Rune J. Skjælaaen (Sp) mener det er svært uheldig hvis direktører i slike foretak får bli sittende, mht signaler som blir sendt ut til andre ledere innen helseområder. Vi ser her en metodisk gjennomgang av hvem som har skylden ovenfra og nedover (?), til det står en stakkar tilbake. Denne skandalens syndebukk er direktør Åge Danielsen. Akkurat nå sitter styret ved Rikshospitalet HF og vurderer hele Åges eksistens som direktør ved foretaket. Politikerne henger over som ulver for å være først ute med å fråtse i blodbadet og media skriver om det ene minustallet etter det andre, og (prøver å) drive helsa av seg for å følge med i hver eneste minste vending saken tar.

Det er rett og slett den perfekte skandale, og i tillegg handler det om helsepolitikk som er det mest brennbare punktet i norsk innenrikspolitikk. Sylvia Brustad blir hyllet etter at hun tordnet mot helse-Norges sløsing med Norges (les: hennes) oljepenger. For å sitere VG nett "Hun mener det er udemokratisk av sykehusene å bruke mer penger enn det de har og så be om ytterligere tilskudd." og varsler så at nå, ja NÅ blir det innstramminger. "Ingen har private seddelpresser. VI vet det blir bråk når vi setter foten ned, men vi har historiens beste budsjett".

Kjære Sylvia Brustad og alle dere andre som kaller dere ihuga helsepolitikere.

Igjen og igjen opplever vi pasienter (les: 100 % av Norges befolkning da alle en eller annen gang er innom Helse-Norge) at det kuttes i bevilgninger til helseforetakene. Avdelinger blir stengt eller nedlagt, det blir kutt i helsepersonell og det blir dyrere og dyrere å være syk i Norge. Leger opererer nesten seg selv til operasjonsbordet, og sykepleierne blir snart pleiet av sine pasienter. Ofte får vi høre hvor dyre vi er som pasienter og de fleste av oss går rundt med en unnskyldning fordi vi er syke eller skadet. Jeg beklager på vegne av alle oss som faktisk er en stor, ja kanskje den eneste grunnen, til at Helse-Norge går med svimlende underskudd. Det koster penger å behandle nordmenn, vi er tross alt bare mennesker. Kanskje vi burde bruke Vestens fornuft og ikke blitt syke eller skadet oss sånn, men det er ikke alltid like enkelt.

Men har dere noen gang tenkt på at Sykehus ikke kan gå med overskudd? det er faktisk teoretisk, økonomisk umulig. Det går bare penger ut, evt kan sykehusene klare å gå i null, men da må dere være flinkere til å prioritere våres skattepenger og pengene dere tjener på oljen. Så i bunn og grunn kan dere skylde dere selv. Og la stakkars Danielsen være i fred. Han ønsket egentlig bare det beste for pasientene sine. Ja, det var ikke det smarteste han og styret har gjort, men alle kan da gjøre feil. Bare se på dere selv!

Noen dager bare er det sånn...

2008-02-20T10:02:00.000-08:00

Noen dager
vil jeg helst bli under dyna, gjemme meg bort,
fra alle de andre der ute,
fra meg selv,
fra dagen,
jeg trekker en stor stikkegenser over hodet, selv om sola skinner,
for å holde på dynefølelsen,
for å få beskyttelse,
et ekstra lag hud,
jeg orker bare ikke,
alt lyset, all gleden, alle kravene,
hvordan kan de forvente at jeg skal smile, når tårer er alt jeg har?

i dag er jeg et dynemenneske.
har de andre det også sånn?
kjenner de av og til kvalmen velle seg i magen med tanke på
å måtte gjennomføre en helt vanlig dag,
på å skulle sette den ene foten foran den andre,
på å skulle spise matpakka si som om ingen ting har skjedd?

hvordan kan de puste, når verden er så trang?
når natta har vært ugjennomtrengelig og boltet igjen alle dører

er ikke de andre redde?
for at noen skal kreve,
for at noen skal se

jeg er et stort åpent sår her inne i strikke-genser-dynen min

Stilbytte...

2007-12-06T00:41:00.000-08:00

I dag er dagen. Dagen som jeg og min ene samboer, Marte, har ventet alt for lenge på. Egentlig har vi ikke ventet, vi har utsatt det hele i ren og skjær frykt. Men i natt bestemte jeg meg for at i dag er den rette dagen til å gjennomføre seansen. Jeg har mulighet til å gjemme meg bort på lesesalen og det er få folk på MF grunnet eksamens tid. Marte skal bare på jobb og kan gjemme seg bort på kontoret sitt i kjelleren. Det eneste vi må gjennom er reise til og fra jobb/skole, men det kan vi saktens klare begge to.

Det er tid for stilbytte!

Vi har i utgangspunktet to klin forskjellige klesstiler. Da snakker vi om forskjellige på hver vår side av mote skalaen. Marte har en mer avslappet, syr-gjerne-klær-som-jeg-har-kjøpt-på-loppemarkedet/fretex-stil med en anelse kul, rød tråd og som spiller på hennes kunstneriske og musikalske evner. Jeg har, vel, en ganske damete-digger-ringenes herre/keltisk/alvisk-og-bøker-og-for-at-noe-skal-matche-må-fargen-gå-igjen-tre-ganger-stil. Noen sier jeg liker å pynte meg, andre mener jeg er litt for opptatt av mote. Det er ikke Marte og hun har alltid gått andre vei enn det moten tilsier. I tillegg digger hun 60-, 70- og 80-tallet, noe som viser seg både på klesstil og interiør på rommet hennes. Jeg følger ikke slavisk moten, men følger like med på hva som skjer på catwalken hvert semester for å ta ut små detaljer jeg selv kan dra nytte av i min opprinnelige klesstil.

Uansett; her er stilene våre på hverandre=)

Marte poserer

Oooh.. lekker bak!

Jeg føler meg som en avslappet slask.

Bak ja..

Det skulle være gjennomført helt ut til ytterklærne:

Så da får vi se hva dagen bringer.. Føler meg litt lost her jeg sitter på lesesalen på MF, men det er litt digge klær å gå i faktisk. Lurer på åssen Marte har det??

Noen andre som har byttet klesstil med venninner noen gang?

Når man har for mange baller i luften..

2007-11-23T12:08:00.000-08:00

Det slo meg her om dagen at jeg kanskje er ei smule engasjert jente. Grunnen til det er at jeg faktisk måtte skrive ned alle verv jeg har påtatt meg denne høsten både som 1. vara til kommunestyret i Lier og som nyvalgt studentpolitisk ansvarlig i Studentrådet på MF.

Her er oversikten:

KrFU:

- Nestleder i Buskerud KrFU

Lier kommunestyre :

- 1. vara for KrF

- Fast plass i miljøutvalget

- Fast plass i landbruksnemda

- Representant fra miljøutvalget i styringsgruppe for Pilotnettverk for miljø og samfunnsutvikling

MF:

- Studentpolitisk ansvarlig

- Delegat til Velferdstinget

- Fast plass i NSU-H (Norsk Studentunion-Høyskolene)

- Fast plass i Læringsmiljøutvalget på MF

- Fast plass i Internasjonalt utvalg

- 2. vara til skolestyret på MF

puh, ble slitsomt bare å skrive opp alt sammen. Men fy søren så artig, spennende og lærerikt detta skal bli!! Jeg gleder meg maks til å ta fatt på alt sammen. Også må jeg bare huske på å stikke innom stallen og forelesningssalen innimellom..

eeeeeeeeel teeeeeeeee kåååååå

2007-11-16T00:41:00.000-08:00

Ja, da var årets LTK over. (for de som ikke har fulgt med i timen: Ledertreningskurs. Denne gangen i regi av KrFU!) Vi har vært en fantastisk gjeng (her spares det ikke på adjektivene) med tre spesielle ledere; Catti som er generalsekretær i KrFU, Ingrid som er organisatorisk nestleder i KrFU (jepp, jeg har fulgt med i timen) og Kjetil som jeg ikke helt kan huske hvilken store ting han har gjort for å få være med som leder (men flink er han uansett..).

Vår andre samling sammen hadde vi på en hytte langt, laaaangt avgårde inni Eiksmarka som location. (for de som ikke vet hvor Eiksmarka er; Ta banen mot Østerås, hopp av på Eiksmarka stasjon, ta bussen i retning Ila landsfengsel, hopp av ved et skilt der det står mot Brunkollen og begynn å gå.) En lang avhandling om helgen får dere ikke. Tror bildene taler for seg selv! Enjoy

Anne Louise og Amalie på bussen til Eiksmarka

Her har vi de tre lederne; et godt bilde på hvordan dette forholdet faktisk var!

Evje på bussen

Eneste bilde Kjetil faktisk ser normal ut

Gutta

Her har vi tatt bena fatt inn mot skogen og i retning Brunkollen (Retning er relativt)

Første pause

Amalie i kjempe humør!!

Ina Elise er også like blid

Om vi møtte på en psykopat fra Ila? tja...

Yea!!

Yea !!! 2

Ltk besto først og fremst av undervisning i ledelse

Ingrid snakker om konflikter

Kjempe konsentrerte

Men tid til brettspill ble det å:

"Tango" ble en slager

Kommunikasjon på høyt nivå

"Ticket to ride" står høyt på listen over brettspill intellektuelle mennesker liker

Ellers ble det mye peiskos:

To herlige jenter=)

Telys kommer man ikke utenom når man er på hytta

Samme med de gode, gamle ull sokkene

Noen vet å nyte øyeblikket!

God-jente

Chick fight!!

Hvem som vant er litt usikkert...

Vi klatret opp til hele to topper lørdags ettermiddag...

.. "bare" for å nyte en fantastisk utsikt over Oslo

Jeg og Ina Elise

Tre kjekke gutter

Hm...

En liten del av LTK-gjengen i kvelds solen

Ltk tar på!

Til og med Catti måtte legge seg nedpå litt

Trøtt ja

VI fant nye måter å slappe av sammen på

Kai-chi, kinesisk rygg-bruke-bena- massasje.

Dassen

På vei ned søndags morgen for å rekke bussen

Vanskelige forhold

Ingrid tar seg trygt over "elva"

Fremdeles Yea fra denne gutten

Litt sliten Anne Louise

Litt sliten gjeng?

*Årets LTK-gjeng*

Ps: TRE personer var sterkt savnet under oppholdet, BjarTe, Andreas og Karen Elise. Håper dere har det bra!!

Tillitens bakside

2007-11-14T00:38:00.000-08:00

Jeg snur litt på ordet og ser det samme. Tillit. Noe som går begge veier, det er ikke bare en enveis greie. Alt som er godt springer ut i fra dette ordet, tillit. Smak på det, kjenn følelsen av respekt, tålmodighet, toleranse og sist men ikke minst kjærlighet. Ordet gir oss en trygghet om at vi ikke vil bli sviktet, men derimot støttet. Det kan bety alt for et menneske. Forsvinner tryggheten tar frykten over og vi må bygge verden på nytt. Hvem kan jeg stole på, hvem kan jeg nå snu meg til? Å bygge relasjoner tar lang tid, det arbeides fra begge sider. Tilliten bygger seg opp etterhvert og blir en ramme rundt forholdet. Men her er det snakk om eggeskall; å legge press på det klarer det å stå imot for skallet er ekstremt holdbart, men når noen hakker på det svakeste punktet knuses egget.

Alle slags forhold i denne verden baserer seg på tillit som en fast grunnstamme. Ekteskapet mellom mann og kvinne, kjæresteparet som består av to gutter, samarbeidsavtale mellom to store atommakter, et bestevenn-forhold mellom to barndomsvenninner og en forretningsavtale mellom leverandør og selger. Alt bygger på tillit. Bryter noen tilliten kan et forhold bryte sammen og det blir vanskeligere fortsette forholdet. Når et forhold blir ødelagt fordi tilliten har blitt svekket må man gå noen runder med seg selv for å klare å tilgi. En kan ikke bygge opp igjen et ødelagt forhold så lenge tilliten ikke har blitt tilgitt og den andre parten i forholdet har unnskyldt seg, og faktisk ment det! Når en blir tillitsfull til et annet menneske blir man svært sårbare for denne personen kan med et ord eller en handling gjøre deg til noe veldig lite. Du kan bli avkledd for en hel verden og for deg selv. Personen har såret deg så mye ved å bryte tilliten og skape en ny utrygghet i ditt liv. Du er sviktet!

Jesus ble sviktet gang på gang. Han viste sine disipler tillit ved å la dem komme inn i sin innerste sirkel og vise Guds herlighet for dem gjennom undere, taler og godhet mot andre mennesker. Likevel sviktet disiplene han både i starten av hans eget virke og helt på slutten. Deres tillitsbrudd var faktisk med på at Jesus til slutt endte opp på korset.

Men hva gjorde Jesus så med det? Kastet han disiplene ut av fellesskapet når de sviktet ham? Ga han dem en lang reprimande eller brukte fysisk avstraffelse?

Nei, selv om han visste at flere av dem kom til å svikte ham støtte han dem aldri fra seg. Gang på gang tilga Jesus sine egne. På samme måter tilgir Gud at vi svikter ham og gjør det motsatte av hva Han vil. Vi bryter et tillitsforhold der Gud har gitt av hele seg selv. Han til og med opprettholder denne verden fordi Han elsker oss så høyt. Det er tillit som er verd å etterfølge.

"For dersom dere tilgir menneskene de misgjerningene de har gjort, skal også deres himmelske Far tilgi dere. Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi de misgjerningene dere har gjort. " Matt 6,14-15

Jeg må bare prøve å bli kvitt den vonde klumpen i magen, klare å ta i mot unnskyldningen og bygge opp igjen den ødelagte relasjonen. Det handler tillit, det handler om tilgivelse, men ikke minst handler det om kjærlighet.. Også må jeg huske på at også jeg svikter.

Prinsippfast

2007-11-13T04:15:00.000-08:00

Jeg har tre prinsipper i mitt liv:

1. Jeg skal aldri kjøpe og drikke Cola Zero. Begrunnelse: Coca Cola Company sa i 2006 at innen utgangen av 2007 skulle 90 % av Norges befolkning ha smakt Cola Zero. Jeg har ikke tenkt til å hjelpe dem med å nå det målet.

2. Jeg skal aldri bli medlem av facebook. Begrunnelse: Ca. 1 million nordmenn er medlem av fjesboken. Det er en av de raskest voksende internettsidene i verden. Mitt andre prinsipp går rett og slett ut på å gå mot strømmen og ikke bli så avhengig av trendene i denne verden.

3. Jeg skal aldri stemme på FrP. Begrunnelse: Det sier vel seg selv..

Har du noen prinsipper?

Jeg fryser

2007-11-08T14:29:00.000-08:00

Denne uro e ein vind

som rive i seilet,

- et sting i søvnig sinn.

Denne uro e ein sti

Mot ukjent(e) landskap,

mot alt som kan gå meg forbi.

Så min uro må bli.

Denne uro e ein gnist

som tenne opp bålet

og blir ein brann te sist.

Denne uro e ein del

av liv eg har levd i.

For den som sette alt på spel,

har ein uro i sjel.

Må min uro holda stand

som vind, som bål og brann.I

alt eg har av tilmålt tid:

La min uro forbli.

-Vamp-

Den meningsløse pausen

2007-11-06T04:25:00.000-08:00

Når man er student og i tillegg på et studie som egentlig krever over 48 timers studieuke, burde enhver lille ekstra pause brukes til å fordype seg ned i en fagbøkene som oversvømmer bokhyllen hjemme. Selv et kvarters pause mellom nyhetene og Greys Anatomy (av og til er ikke sporten så himla viktig.. Hvertfall ikke når Rosenborg har gått på sitt fjerde strake tap. Enkelte ting trenger man ikke å pine seg gjennom..) kan gi et kvarter med påfyll av fag.

Men så er det de gangene man sitter med hele to timer uten at man kan få gjort så mye annet viktig enn å lese. To timer der bøkene som en selvfølge burde vært oppslått på bordet foran deg og som man kunne fått svært mye ut av. To timer som egentlig er svært dyrebare i en eksamensforbereding!

Akkurat nå sitter jeg og kaster bort to sånne timer. Det rare er at jeg har null dårlig samvittighet. Faktisk sitter jeg her og slapper av i godt selskap med tre kjekke(!) teologi studenter og prater om alt og ingenting. Samtaleemnene har vridd seg fra å sammenligne Giske og Hagens sleske uttrykk, til å være full på jobben, statskirkeordningen og hvorfor jeg ikke vil følge AP`s slagord "alle skal med" (jeg vil virkelig ikke med!!!) VI har ennå en halvtime igjen av denne ekstraordinære lange pausen og nå har også ei av mine gode venninner blitt en del av det gode selskap. det er rett og slett ikke pausen for å studere. Det er pausen for å sosialisere seg og utveksle meninger om det vårt samfunn består av. Om emnet så er hvor viktig det er å legge vekt på riktig versjon av juleevangeliet eller hvor fint vær det er ute i dag.

Nei, i dag må bøkene ligge nede i sekken frem til neste forelsning som begynner om 27 min. Litt deilig egentlig..

Back to the real life

2007-10-31T05:00:00.000-07:00

Yes, da var det hele over. Det jeg hadde gruet meg til så lenge er overstått og det er leeenge til neste gang (hvis Hanne er flink jente og holder seg i ro..) Skolearbeidet var egentlig ikke så vanskelig å komme inn igjen i for jeg ga aldri slipp på bøkene da jeg ble lagt inn. Tror Dr. Myrseth var litt oppgitt da pappa og jeg kom drassende inn på Ortopedisk voksen post med både pc-koffert, bag og en sekk full av skolebøker. "Hvis det er å slappe av Hanne Marie (Han bruker alltid hele navnet mitt hvis han er oppgitt/skal prate alvor med meg), så har du en annen oppfatning av det enn meg." Myrseth lot meg sitte fordypet i en GT-oppgave hele uken hvis jeg lovte å la det ligge de to første døgnene så naropinen kunne virke best mulig. Tja, det holdt det første døgnet..

Ellers har utrolig mange av mine gode venner kommet innom for å oppmuntre og støtte meg i en ellers så kjedelig hverdag. Tusen takk, dere fikk tiden til å faktisk gå gremover!!!

Natt til fredag ville ikke slangen som jeg hadde fått operert inn, sitte lengre så fredag ble en dommens dag. Skulle de operere inn den en gang til eller skulle jeg få dra hjem? som den utspekulerte politikeren jeg er, klarte jeg å berolige dem med at alt var så mye bedre. (Alt er relatvivt!) Så da var det bare å sette seg på første taxi med nesen vendt hjem til Manglerud. Å for en frihetsfølelse!

Armen har holdt seg, og smertene er bedre.. Nå er det bare å krysse fingrene for at det faktisk bare kommer til å gå en vei herfra. Nemlig oppover!! I mens koser jeg meg med hesten og har store planer om å møte opp på et treningsstudio i nærmeste fremtid.

Ensomhetens fellesskap

2007-10-21T10:13:00.000-07:00

I morgen skal jeg melde meg ut av samfunnet. I morgen skal det blir slutt på smertene. I morgen skal jeg gi fra meg all kontroll. I morgen skal jeg sove.

Å ligge på et sykehus kan i mange tilfeller være veldig spennende. Spennende i den forstand at det er mye nytt, man får masse oppmerksomhet og en annerledes hverdag der man møter nye mennesker. Men en dag er det ikke så nytt lengre, det går lengre og lengre tid mellom hvert besøk og hverdagene er fyllt opp med de samme hvitkledde menneskene. En dag ser man ut av vinduet mot verden utenfor. Du ser den fortsette livet, men uten deg. Selvfølgelig tar mennesker kontakt, de kommer på besøk, sender meldinger eller ringer. Du vet det er mange som ber for deg og mange er optimistiske i forhold til din situasjon.

Men du føler noe annet! Det blir ikke bedre. Smertene er der fremdeles, og tar alt for stor plass i din hverdag. Sykehuset har blitt ditt tredje hjem mot din vilje.

Alene sitter man i sengen, mens Bernt trillestativ bærer rundt på naropinen som tar bort det du hater mest for øyeblikket, smertene. Det er stille i rommet, din romkamerat ble skrevet ut i morges etter å ha fått klarsignal fra legene om at hun kunne komme hjem til familien. Hennes avkappede fingre ble sydd fint på hånden igjen, og med tiden vil det heales helt. Din romkamerat vil bli bedre, få komme seg tilbake til et normalt liv. Hennes erfaring vil bli en del av en liten episode som raskt er overstått. Igjen står du og stamper. Stamper i den gjennomtråkkede og gamle gjørma. Du kommer deg ikke videre, ikke blir det verre og ikke blir det bedre. Ikke er døden denne sykdommens utgang heller. Selv om du ofte skulle ønske det..

Det er deg og ensomheten, dere to. Hånd i hånd går dere sammen gjennom korridorene. Tanker flyr rundt i hodet, så raskt at det bare er en mørk smørje. Det eneste du får med deg er fortvilelsen og håpløsheten, som igjen og igjen gnager deg langt inn i sjelen. Det er femte gang du har gått fra ditt eget rom til sykehusets hovedutgang, femte gang du prøver å gå rastløsheten av deg. Femte gang du prøver å flykte fra dine egne tanker. Flykte fra den sengen og det rommet som sluker din optimisme, som sluker det lyset du prøver å klamre deg tak i. Femte gang, og dagen har ennå ikke blitt mer enn 5 timer gammel.

Jeg vet hvordan det vil bli, jeg kan rutinene ut og inn. Som oftest funker plexusen med en gang og naropinen kommer til å gjøre jobben sin. Er jeg heldig slipper jeg ut av Riksen allerede neste mandag og da har jeg det nok mye bedre enn i dag. Men det er alle dagene fra og med i morgen til neste mandag jeg gruer meg for. Denne uken der jeg er avskåret fra samfunnet, der tv`en blir den beste psykologen og bøkene en virkelighetsflukt. Der ensomheten blir min nærmeste venn og tilhører. Der det å overleve seg selv blir en konkret realitet...

Hva nå?

2007-10-20T07:27:00.000-07:00

Jeg liker å ha en plan. En plan over alt jeg skal gjøre hver eneste dag, gjerne i tre måneder fremover.

Jeg liker fulle planer. Dager uten nedskrevne avtaler tre måneder fremover stresser meg.

Jeg liker at ting går som planlagt. Uplanlagte endringer, spontane gjøremål og planer som går i vasken unngås.

Jeg liker effektive planer. Der ikke et minutt går til grunne og de 24 timene i døgnet ikke blir utsatt for et tomrom.

Jeg liker gjennomførte planer. Der jeg vet hva som skal skje og det skjer uten hindringer.

Jeg liker kontrollerte planer. Planer som ikke kan stikke ut den ene eller andre veien, men som går rett frem.

Jeg liker mine planer. De har jeg mest kontroll over.

Jeg liker IKKE at jeg glipp av KrFU`s høst konferanse på grunn av at alle mine punkter på listen over hvofor jeg liker planer, gikk i vasken... Dumme, dumme bil og arm.

Hva skal jeg finne på nå det siste døgnet av denne helgen?

Konstitueringen av en politiker og et kommunestyre

2007-10-10T10:57:00.000-07:00

Da er vi i gang. Lier kommunes styre er konstituert og dermed klar for å ta over styringen av den grønne kommunen sør-øst i Buskerud. Mange av de nåværende medlemmene har vært med på dette maktspillet før, men en liten håndfull er helt nye. Altså grønne politikere (nå tenker jeg ikke grønt i forhold til klima og naturen ellers, men rett og slett ferskinger uten noen form for erfaring) med store drømmer for sitt lokalsamfunn, men kanskje ikke helt de store realistiske tankene om hva det vil si å være kommunepolitiker.

At det er SVÆRE og kanskje ikke så givende saksdokumenter man må gjennom, og at selv kokeboken til mor kan virke mer spennende i forhold. At håret faktisk blir fortere grått ved å være kommunepolitiker fordi frustrasjonen over at demokratiet råder selv når flertallet tar feil. At å sitte i et kommunestyre ikke er det samme som å sitte på Stortinget og man redder ikke verden (lokalsamfunnet) med et knips med fingrene.

Men det er helt greit. Vi som er grønne lokalpolitikere har noe de sittende ikke har; en helt ny giv, engasjement og håp om at de store drømmene faktisk kan settes ut i live. Vi er ikke fanget av virkeligheten og er som små barn. Undrende og troende til det meste.

Yes, jeg er kommunepolitiker!

Den Kristne selvmotsigelsen

2007-09-29T07:31:00.000-07:00

Hva tenker DU når jeg sier ”kristne mennesker”? En gruppe som har noe til felles, er et svar. Noen som tror på Gud og Jesus og sånn, er et annet svar. Mange vil også si at kristne mennesker er folk som gjør gode gjerninger og hjelper andre mennesker. Eller går til kirken hver søndag for å sitte på harde kirkebenker og høre den lokale presten tale om synd. Vi har også dem som mener at kristne er overlegne og som tror de er bedre enn andre, og ikke minst vil prakke på samfunnet en religion utgått på dato.
Ja, i det norske samfunnet er det mange meninger, fordommer og tanker om hva det vil si å være en kristen. Hva ligger det i identiteten å være en kristen?

Ikke minst tror jeg det er de kristne selv som jobber hardt for å finne den riktige, ”kristne identitet”. Hvem er vi som Guds disipler? Hva gjør vi i Jesu navn? Hvordan skal vi forstå Bibelen? Ordrett, tolket etter dagens samfunn eller følge den røde tråd i Bibelen som er agape (=Guds kjærlighet)? Hva går i så fall den røde tråd ut på? Hvordan skal jeg være mot menneskene og samfunnet rundt meg som kristen? Hva er den rette lære?

Jeg føler at fokuset i de kristne miljøene i dag har blitt mer og mer på ens egen oppfatning av hva som er den riktige kristne lære, og mindre på hva Jesus faktisk la vekt på i sin forkynnelse. Det kan virke som om en farlig tendens har begynt å bre seg rundt omkring i norske kristne miljøer: man arbeider hardt og målrettet med å forstå hva som er den rette lære. Men samtidig ønsker man å unngå for mange debatter og frie meningsutvekslinger . Åpne debatter som i verste fall kan føre til splittelser og bli en personlig påkjenning for enkeltpersoner. Det blir da lettere å bare holde forholde seg til det vante og unngå å skape oppstyr og risikere å støte noen. Dermed blir det en underforstått spenning i kristne miljøer der man ”føler” at meningsmangfoldet ulmer, men ingen tør å ta det opp. Det blir lettere å ”skuffe andre meninger under teppet” for å unngå uro og bråk innad mange kristne grupperinger.

Hvor sunt dette er, ønsker jeg er å sette et spørsmålstegn ved. Det er viktig i alle menigheter å diskutere og komme til ny forståelse av skriften. Dette er utviklende for menigheten. Men i denne debatten må alle som har en mening eller en overbevisning få lov til å komme fram, uten å være redd for negativ oppmerksomhet. Den kristne lære forfekter respekt og forståelse og det blir da en motsigelse i seg selv ikke å våge å delte i debatten ”av frykt for egen helse”, som en bekjent ordla seg!
For hvor er det da blitt av grunnpilaren i den kristne tro? Hvor er det blitt av Jesu lære om nåde og nestekjærlighet oppi debattene om homofili, kvinnelig prester og Israel-spørsmålet? Hva med respekten for andre menneskers oppfatning og meninger? Er vi virkelig så hårsåre at når noen kritiserer din ”kristne” tro, bruker man alle midler til å slå hardt tilbake uten engang å vurdere og faktisk prøve å forstå hvorfor noen kan mene annerledes enn deg selv?

Er det rart at Norges befolkning har begynt å se til andre livssyn, religioner og trosretninger? Er det rart engleskolen til Märtha er et symbol for de voksende og populære alternativene?

Og de unge tapte..

2007-09-12T01:43:00.000-07:00

Så var resultatet klart.

Det ble IKKE fast plass i kommunestyret i Lier.

Jeg (forbigått av tredjemann på listen, Brynhild Heitmann, min dyktige partikollega) og Sara i SV/SU ble valgt inn som vara, og i følge listene kan jeg bare se at Arbeiderpartiet og Rød valgallianse som har fått inn en ungdom på fast plass. Igjen vil Lier ungdommen bli lite representert i kommunestyret og igjen vil de få mindre gjennomslag for sine saker i forhold til andre. Det er skuffende i år 2007..

Også Buskerud Fylke går glipp av en flott ungdomskandidat. Kristian Hammervik ble dessverre bare 2. vara..

Men som vara har jeg likevel en mulighet til å få en plass i et av utvalgene. Det skal og vil jeg kjempe for. For hele meningen med å få komme inn i kommunestyret var å få mulighet til å gjøre noe i Lier Kommune som kan gjøre stedet til et bedre sted å bo! Og da skal ikke et valgtap stoppe meg! Det er bare å jobbe på..

Ellers vil jeg bare gi masse gratulasjoner til de KrFU`erne som har klart å kjempe seg inn i kommune- og fylkesstyrer rundt omkring i vårt langstrakte land. Dere er knall flinke=)

Og til alle dere som har det som meg akkurat nå, stå på! Vi kommer sterkere tilbake neste gang..

Den nervepirrende tilstand...

2007-09-11T04:58:00.000-07:00

jeg sitter nå på en av dataene på biblioteket på MF og prøver å konsentrere meg om å skrive en bokrapport. Men det er jammen ikke lett for kommunevalget 2007 er ennå ikke i havn. Siden mars har jeg stått som andrekandidat til kommunestyret i Lier for KrF. I et halvt år har jeg sett navnet mitt med en stjerne ved siden av, altså jeg har hele tiden vært kuliminert, og nesten tatt det for gitt at jeg ikke skulle komme inn i kommunestyret. Hvor feil kan man ta..

Lier KrF har nemlig fått to inn i kommunestyret, men det jeg ikke har sjekket er at min partikollega på tredje plass, Brynhild Heitmann, også er kuliminert. Og akkurat nå, før siste kontroll telling, ligger hun ti kulimineringer foran meg. Alt kan liksom skje i løpet av den neste timen, enten er jeg inne eller ikke.

blir dette pangstarten for meg som "orntli" politiker på vei inn på Stortinget, eller blir det fire år uten mulighet til å direkte ha mulighet til å påvirke hva som skal skje på lokalpolitisk nivå i min kommune?

At lokalpolitikken kunne være så spennende og nervepirrende visste jeg ikke. Det blir med masse sommerfulger i magen jeg åpner neste melding fra Trond, førstemann på listen som er allerede er sikret plass og som får beskjed når opptellingen er helt ferdig...

Oppdateringer kommer..

Farlig å bli syk

2007-08-21T14:14:00.000-07:00

”Det er farlig å leve, man er sikret å dø.” Så sant, så sant tenker du før tanken igjen forsvinner og du fortsetter livet som om ingenting har hendt. Sånn er det for mange av oss, helt til den dagen man opplever selv eller at en av sine nærmeste blir alvorlig syk. Hverdagen blir snudd på hodet og man kan ikke lengre planlegge dagene fremover.

Hvert år opplever 50 000 nordmenn å få kreft, hjerteinfarkt, hjerneslag eller alvorlige sykdommer (www.sr-bank.no Når sykdommen rammer). Bare i løpet av en dag må 2000 mennesker legges inn på et sykehus og det er gjennomsnittlig 800 000 innleggelser i året. Den andelen med sykdommer og skader som er høyest, er den som har alvorlige tilfeller. Dette vil si at mange tusen mennesker opplever at livet går gjennom en drastisk forandring fra en ”normal” hverdag, til en som er mer fastlåst og uforutsigbar. Fremtiden blir mer usikker enn noen gang og for de fleste vil livet aldri bli det samme igjen.

Smerter, medisiner, hvitkledde mennesker og en kropp som ikke fungerer. Hvordan takler et menneske det?
Usikkerhet og frykt rammer mange pasienter og pårørende - og ansatte. Sinne, nervøsitet, apati og frustrasjon. Følelsene er mange og nye, en del får store vanskeligheter med å takle sin nye situasjon.

Undersøkelser har vist at mennesker som er mer psykisk og fysisk sterke har lettere for å komme seg gjennom en sykdom. Med det mener jeg mennesker som har god støtte i sin familie, venner og helsepersonell. For eksempel får brystkreftpasienter ved sykehuset Buskerud alltid tilbud om samtaler med sykepleier etter at diagnosen er satt, under behandling og den videre oppfølgingen. Situasjonen blir ikke mindre tøff, men man får hjelp til å takle et liv snudd på hodet og dermed mer rustet til å møte problemene. Kreftpasienter generelt har også et godt tilbud i Montebellosenteret der man kan dra for å møte likesinnede som opplever noe av det samme som en selv.
Sånn er det ikke for alle som får en alvorlig sykdom og ofte må man møte problemene alene. Det er viden kjent at sykepleierne, som er de som omgås pasientene daglig i behandlingsperioden, er dem som pasienten lettest vil komme i kontakt med. Dessverre klager mange i helsevesenet over dårlig tid og et behov etter å få prate med pasienten som de ikke klarer å fylle. I tillegg er mange også usikre på hvordan de skal takle en pasients reaksjoner.

En undersøkelse i Drammen kommune kommer frem med at to av tre i helse og omsorg ikke vet hvordan de skal takle psykiske problemer blant alvorlig syke. Ni av ti sier de vil ha mer kompetanse innen psykiatri. Helsepersonellet ønsket mer kursing i hvordan de skal imøtekomme en pasients behov utover det fysiske i tillegg til samtaler med psykiatriske sykepleiere og leger. Selv om denne undersøkelsen ble gjort på institusjoner, hjemmehjelpen og på helsestasjoner viser det klart at behovet slett ikke kan være noe mindre på et sykehus.
Min problemstilling er som følger: Hvordan kan politikere legge til rette for at pasienter med alvorlig sykdom kan få imøtekommet alle sine behov, både fysisk, psykisk og åndelige behov?

En vanskelig og kompleks problemstilling som kan angripes på flere måter. En måte er å privatisere hele helsevesenet og tro at næringslivet skal klare å ordne opp. Problemet da kan bli at enkelte mennesker ikke har råd eller får lov til å behandles på en privat instans på grunn av sin økonomiske situasjon. En annen måte er å la hele helsevesenet bli offentlig slik at man har like muligheter for alle uansett økonomisk situasjon. Men da kan man å et problem med dårlige sykehus som går for bare en standard, det offentlige.

Ved at noe privatiseres får man en sunn konkurranse og forskjellige standarder som både det private og offentlige må hige etter. Likevel vil et offentlig helsevesen gi en trygghet for alle innbyggerne i samfunnet. Så den ordningen man har i dag med en blanding er i utgangspunktet en god ordning, men den blir i mange tilfeller utført feil. Først og fremst ligger dette på den offentlige instansen som vi politikere faktisk styrer. Det er rett og slett blitt gitt for få penger til helsevesenet og/eller det er prioritert helt feil! At vi lar sykehus gå med underskudd og ber de spare inn penger er uetisk forkastelig, man kan jo faktisk ikke gå med overskudd på et sykehus og ikke er det en butikk heller!!

Det sies at enkelte operasjoner/innleggelser er billigere enn andre, men hvordan regner man ut dette? Hvordan kan det være mer økonomisk smart å foretrekke en transplantasjon istedet for en vanskelig rygg operasjon? Hvem setter disse prislappene på pasienten, sin medborger og medmenneske?? Hvorfor er det i det hele tatt lov?

Når en nordmann i dag får beskjed om at han har fått en alvorlig sykdom, er ikke det første han spør etter prisen pr. natt når han er innlagt. Eller om han får bare enkel innkvartering med to dagers søvn i sykesengen og operasjon, eller full pakke med oppfølging både fysisk og psykisk. Nei, han håper han overlever og at han skal få oppleve livet som frisk, en gang... Det burde vi som politikere å!

Janteloven??

2007-06-26T10:17:00.000-07:00

I Drammens tidende tirsdag 26. juni sto det om en rektor på en av Buskeruds videregående skoler som hadde gitt en ekstra påskjønnelse til alle de med over 5 i snitt. Det hadde skjedd på selve skoleavslutningen der 21 av 60 elever ble ropt opp på podiet for å få en rose og en tale fra rektoren. Han snakket om hvor stolt skolen var av dem og at de nå står foran en verden full av muligheter. Dette skapte sterke reaksjoner og to av foreldrene gikk ut i protest. Foreldrene sin kommentar til "protestmarsjen" var at de ikke likte denne forskjellsbehandlingen og at de som gjorde det best måtte belønnes mest. Det passet seg hvert fall ikke på en skoleavslutning.

http://dt.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070626/NYHET/106260381/1063/NYHET

Rektor derimot mente at de bare ville gi en ekstra påskjønnelse til de som hadde gjort en god innsats og fått karakterer deretter. I tillegg var dette en slags forberedelse på den harde konkurransen i yrkeslivet der elitedyrking er utbredt.

Andre som har kommentert saken på internett har kommet med at Norge må arbeide mot janteloven, og dermed gi folk en påskjønnelse når de har gjort noe bra.

Jeg blir skremt. Hadde jeg vært blant de 39 elevene som ikke hadde fått kommet opp, men måttet sitte igjen blant foreldrene mine i salen, hadde jeg følt meg som en mislykket person. I tillegg hadde det vært en offentlig ydmykelse som jeg kanskje hadde brukt litt tid på å komme over. Hvem vet hvor hardt de andre 39 har jobbet for å få gode karakterer, men kanskje vært uheldige på prøver eller bare hatt vanskeligheter med å lære. Kanskje noen av de 21 som fikk rosen og skrytet ikke jobbet i det hele tatt det skoleåret, men hadde bare veldig lett for å ta ting. Vi mennesker er forskjellige, har forskjellige talenter, utgangspunkt og interesser. Hvis en person gjør det innmari bra på skolen, så mener jeg at han/hun får nok påskjønnelse ved å få de gode karakterene som gjør at personen nesten kan velge og vrake blant studietilbud. I tillegg er bare det å få karakterene i hånden et godt bevis på at du har gjort det bra. Hvis en skole absolutt vil at hele verden skal vite om akkurat hvilke elever som har gjort det bra, istedet for å bare si at rundt 21 elever har gjort det godt uten mere styr, så trengs det ikke å gjøres på en offentlig avslutning med alle til stede. Da kan heller rektor personlig gå til den enkelte og gratulere med toppkarakter.

Når folk kommer med at vi i Norge må slutte med janteloven som går ut på at vi ikke skal tro noe om oss selv eller tro at vi kan gjøre noe bra, så bruk ikke et slikt eksempel som dette. Mennesker får hele tiden vite om at bare de beste i et eller annet så betyr det noe, ellers er du ingenting. Det er faktisk en lov på lik linje med janteloven. En rektor skal være stolt av alle som på en eller annen måte har gjennomført en skolegang, rosen til de som gjør det veldig bra får de uansett... Og verden er like full av muligheter uansett om du har 2 eller 6 i snitt. Man har bare forskjellige utgangspunkt...

Stolt KrF medlem!!!!!

2007-04-30T01:25:00.000-07:00

Jeg bare nevner det for alle dem som mener at KrF er etparti for de eldre og småbarnsfamiliene:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article1761112.ece

Gratulerer Inger Lise!!!! You go girl

og til alle de an dre ungdommene i
KrFU som jobber like hardt som Inger Lise for å vise det norske folk at dette og moderpartiet er de som har de beste partiprogrammene, YES dette klarer vi=)

*STOLT*

Lovsang til oppbyggelse og oppmuntring

2007-04-15T12:05:00.000-07:00

Lovsang. Sanger til ære for vår Gud, musikk laget til Jesus som en takk for det Han gjorde for oss. Jeg tenker at troen er enkel, men ofte gjør vi den merkelig komplisert. (jeg er særlig flink på det...) Men med lovsang kan jeg forenkle det hele da musikken gjør noe med følelsene mine og får meg ned på kne fortere enn noen preken. Lovsang hjelper meg til å forstå hva Gud vil med oss, den gir oss noe fra Han. Alle kan forstå en sang selv om den er på et annet språk eller det går så fort at vi ikke forstår ordene. Musikk er enkelt og for alle. Musikken er for og av Den Hellige Ånd.

Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag.

hvilke sanger synger dere til glede og ære for Ham? Er lovsang viktig i deres kristne liv? Noen som ikke er kristne, men likevel liker lovsang? hvorfor?

Jeg har mange jeg er glad i og alle kan ikke tas med, men her er noen utdrag.

Everyday med Hillsongs

http://www.youtube.com/watch?v=VFhMsNP4IEM&mode=related&search=

To The Ends Of The Earth med Hillsongs

http://www.youtube.com/watch?v=1QIVm-slKDE&mode=related&search=

Glory in the highest med Ungfila

http://www.youtube.com/watch?v=2YEC1kyFO7o

Majesty (Here I am) med Delirious

http://www.youtube.com/watch?v=vNjH8QDpBFY&mode=related&search=

Did you feel the mountains tremble med Delirious

http://www.youtube.com/watch?v=H1Dg6HYya-Y

Lord You have my heart med Delirious

http://www.youtube.com/watch?v=QpTxDpLN_V8

Det fins mange vakre, norske salmer også for ikke å nevne hvor mye bra gospel som fins der ute. Men som sagt, jeg hadde ikke hele kvelden.. Men list gjerne opp dine favoritter i din tilbedelse av den Hellige treenighet!!

Hva berører oss som mennesker?

2007-04-09T14:44:00.000-07:00

Det er mye i verden som gjør noe med oss. Med det mener jeg at det setter i sving følelser som er for oss veldig sterke. Noe kan være så lettende og så morsomt at du kjenner hele kroppen bare vil fly avgårde i det byrden blir tatt av. Det bobler i brystet av en herlig latter som bare vil ut, ut og få kroppen til å danse mens solstrålene leker med håret ditt. Andre ganger er det følelser som gjør det stolt, stolt over å være noe som gjør at du vil vise det til hele verden. I det øyeblikket handler alt om akkurat det du er stolt av og ingenting kan ødelegge det. Mens noen ting berører deg på en slik måte at du blir veldig trist. Kanskje fordi det er noe som du mister, vet du kommer til å miste eller at du har oppdaget noe som gjør at ditt bilde av verden forandrer seg og gjør at ting aldri vil bli som før.

Men det å se andre mennesker oppleve noe som berører dem kan også i mange tilfeller berøre oss!

Musikk er noe jeg alltid har hatt i livet mitt og som har berørt meg på mange måter og i mange forksjellige sammenhenger. Jeg er nok ikke den som har drømt om å bli artist (ikke er jeg noen kløpper i å spille eller synge heller), men musikken har alltid vært der.

To sanger har berørt mitt hjerte og som jeg aldri vil slutte å gråte en liten skvett til. Den ene mest fordi teksten er veldig trist. Sangen gjør at jeg virkelig vil oppleve å få ha kjærlighetssorg fordi det må være en slik fantastisk følelse å elske noen så sterkt at savnet av denne personen kan blir så stor.

Den andre sangen er jeg så glad i fordi teksten berørte meg da jeg var aller lengst nede. Den lærte meg noe som endret mitt syn på verden og menneskene. Vi er så innmari alene hver og en av oss! Ensomhet er jo i dag kjent som et problem for mange mennesker som lever som single, studenter, aleneforsørgere, gamle enker og enkemenn etc. Men ensomhet omhandler alle. Ingen kan kjenne dine innerste følelser og tanker, uansett hvor mye du prøver å dele det med noen så er det bare du som kan takle dem og føle dem alene. Folk kan støtte deg med byrden, men de kan ikke løfte det for deg. Dette er ensomhet...

Disse to sangene har fulgt meg siden jeg hørte dem første gang.

Foolish Games med Jewel.

You took your coat off and stood in the rain

You were always crazy like that

I watched from my window

Always felt I was outside looking in on you

You were always the mysterious one with dark eyes and careless hair

You were fashionably sensitive, but too cool to care

Then you stood in my doorway, with nothing to say

Besides some comment on the weather

Well in case you failed to notice, in case you failed to see

This is my heart bleeding before you, this is me down on my knees

These foolish games are tearing me apart

Your thoughtless words are breaking my heart

You're breaking my heart

You were always brilliant in morning

Smoking your cigarettes and talking over coffee

You philosophies on art, Baroque moved you

You loved Mozart and you'd speak of your loved ones

As I clumsily strummed my guitar

You'd teach me of honest things

Things that were daring, things that were clean

Things that knew what an honest dollar did mean.

So I hid my soiled hands behind my back

Somewhere along the line I must've gone off track with you

Excuse me, think I've mistaken you for somebody else

Somebody who gave a damn, somebody more like myself

These foolish games are tearing me apart

You're tearing me, tearing me, tearing me apart

Your thoughtless words are breaking my heart

You're breaking my heart

You took your coat on

stood in the rain

You were always crazy like that.

Kan også høres her:

http://www.youtube.com/watch?v=waCH24gAJx4

Den neste er min sang. En sang jeg elsker for dens enkle, men likevel sanne fremstilling av hvor alene vi mennesker egentlig er.

Angel med Sarah McLachlan

Spend all your time

waiting for that second chance

for a break that would make it okay

there's always one reason

to feel not good enough

and it's hard at the end of the day

I need some distraction oh

beautiful release

memory seeps from my veins

let me be empty

and weightless and maybe

I'll find some peace tonight

in the arms of an angel

fly away from here

from this dark cold hotel room

and the endlessness that you fear

you are pulled from the wreckage

of your silent reverie

you're in the arms of the angel

may you find some comfort there

so tired of the straight line

and everywhere you turnt

here's vultures and thieves at your back

and the storm keeps on twisting

you keep on building the lie

that you make up for all that you lack

it don't make no difference

escaping one last time

it's easier to believe in this sweet madness oh

this glorious sadness that brings me to my knees

in the arms of an angel

fly away from here

from this dark cold hotel room

and the endlessness that you fear

you are pulled from the wreckage

of your silent reverie

you're in the arms of the angel

may you find some comfort there

you're in the arms of the angel

may you find some comfort here

Kan også ses her:

http://www.youtube.com/watch?v=BDkcJ-62uuY

Hva berører deg?

Langfredag

2007-04-07T12:08:00.000-07:00

En gutt rekker tynne små hender

mot bilen som raser forbi.

Et hånlig blikk føreren sender:

"Jeg har verken råd eller tid!"

Hun sitter i stolen så ensom,

har ventet fra klokka var tre.

Men lange og tynnslitte koner

er lite å hefte seg med.

I maktrusen løfter han pisken

og øynene lyser av hat,

men fangen hans vrir seg på brisken,

- slag og spark, verken søvn eller mat.

Så høres et skritt utpå gangen.

En eneste tanke er klar

der inne hvor hun holder pusten:

"- at sånt no` kan kalles for far!"

Det er som flerfoldige kilo

usynlig blir lagt på Hans rygg.

Med tunge, fortvilede fottrinn

mot drapshaugen dyster og stygg.

"Hva har denne mannen gjort ille?"

er det en stemme som spør

Da hviskes et "Fader, forlat dem.

De vet ikke hva de gjør!"

Lukas 23, 32-43

Dette diktet er skrevet av Torunn Båtvik, historie læreren min på Tomb.

Gult er kult!

2007-04-06T13:50:00.000-07:00

Det er mange kule mennesker i verden.. Vi har Snoop Dog, Sondre Lerche, Lise Karlsen, Fergie, kuleste lærer`n på skolen, Timbuktu, kuleste mamma`n, kuleste gutten/jenta i klassen eller på arbeidsplassen. Listen er lang. Alle kjenner vi et og annet kult menneske, som folk ser opp til for måten de ser ut, er eller måten de oppfører seg på.

Jeg har aldri vært den kuleste jenta på skolen, på arbeidsplassen, i familien eller i vennegjengen. Eller andre steder jeg har vært innom i løpet av mitt nitten år lange liv. Men jeg har lagt godt merke til dem som mange ofte kaller for kule mennesker. Jeg legger nok merke til det da det alltid har irritert meg hvor tilfeldig at et menneske får betegnelsen kul på. Mange tror at det er noe med måten de er på. Det kan være det mennesket som er først ute med de nyeste (altså kuleste) moteklærne, er utadvendt, tør å slippe seg løs og har en oppførsel som tilsier at de eier verden. Eller de sier veldig lite og er rolige, men når de sier noe (uansett hva) så merker man at folk reagerer positivt på det. De er oppdaterte på det siste og kommer derfor med mange nye innslag i debatter og forum der man skal komme med innspill. Kule mennesker ser gjerne ut til å være veldig laid backe og at de ikke bryr seg om hva folk mener og sier om dem (merk at jeg skriver ser ut til og ikke de er).

Man merker det ofte i det de kommer inn i rommet. Ved å se på hvordan folk reagerer akkurat i det den kule personen kommer inn så vet man at den personen er kul. Kule folk får fokuset mens andre må kjempe mye mer for å få søkelyset på seg.

I vårt samfunn har dette nå blitt et problem. Kule mennesker tar ofte fokuset bort fra mye bra. Gode innspill, ideer og replikker fra andre som ikke har betegnelsen kul. Mennesker som liker musikk eller litteratur litt utenom det vanlige, men som ikke har den kule "auraen" som skal til for å bli kalt kul. De ikke-kule mennesker som kanskje har samme smak for ting som den kule, men de blir overskygget eller oversett.

Med vilje? nei, jeg tror ikke det. det bare er sånn vil nok noen si. Enkelte er født heldige og kan gjøre hva dem vil uten å være redd for å miste det kule uttrykket.

Mens andre mister det enten fordi det samfunnet det var i er endret, blitt byttet ut eller er borte på noen måte, eller personen selv var "skyld" i det.

Men da må det vel ha noe med menneskers holdninger å gjøre? hvis det er sånn at det endrer seg. For det er ikke den kule personen, åssen han/hun ser ut og hva den gjør som er kult. neida, det er hva alle vi andre som står rundt mener om det. Altså har vi veldig stor makt overnfor hva andre mennesker vil føle om seg selv. For det er vel ikke å stikke under en skje at kule mennesker som oftest (MERK: jeg skrive ikke alltid..) har bedre selvtillit enn de som kanskje aldri blir kalt kul eller populær. Og det å ha et mindreverdighetskompleks i dagens samfunn er ikke uvanligh og ofte skadelig for den personen som føler det. Og er det slik at de menneskene som føler seg mindre verdifulle enn andre, blir satt utenfor fordi de er ukule og helt oversett skal føle sånt? fortjener de det? Er det ikke slik at det ofte er tilfeldigheter som skaper en kul person?

Kule personer blir ofte omtalt som pene (dvs. hva samfunnet rundt betrakter som pent) og feilfrie (hva er feil og hva er ikke feil?). Samfunnet skaper de kule og de dumme menneskene, vi bestemmer hvordan mennesker skal føle seg, men ikke minst skaper vi oss selv. det starter innerst, hva våre tanker gjør med oss og hva vi lar andre gjøre med oss. men er man helt alene om å kjempe imot er det vanskelig å ikke la hva andre mener om deg gå innpå seg.

Sånn er det å være menneske. Vi er farlige og ødeleggende skikkelser, men også de reddende englene for hverandre. Tenk på det neste gang du støter på et medmenneske...

God påske! og et lekkert bilde av en av hollywoods kuleste og kjekkeste(!) menn for tiden:

Personene på bildene har ingenting med innholdet i teksten å gjøre. De er bare illustrasjner..

OL i Tromsø

2007-04-02T10:52:00.000-07:00

Jeg ble virkelig skuffet da mørke byen Tromsø skulle være Norges innsendte bidrag til OL i 2018. Var min innsats under vårkonferansen så lite verdt???

10 gode grunner til å like hester

2007-04-01T09:42:00.000-07:00

Liker fart, spenning og morro

Kan brukes til det meste

Er vakre å se på

Går som oftest bra med andre dyr

Kontaktskapende

Menneskets beste venn

Finnes i alle størrelser

Tar godt vare på sine flokk medlemmer

Lyst å bli frisør? Den perfekte og mest tålmodige prøvedukke

Er det rart vi elsker disse skapningene!?

Hurra Hurra Hurra

2007-03-15T04:18:00.000-07:00

Når man ligger på et sykehus (les; Riksen) får man alt for god tid til å tenke. Ikke minst til å lese bøker, aviser, skoleting (tja..), se tv (alt fra kognen av Queens til Oprah Winfrey..) og gå frem og tilbake til kiosken ved utgangen tusen og million ganger. Ikke minst får man tid til å bli provosert.

Jeg har endelig fått tatt med meg Bernt (et høyst elegant trillestativ som ikke viker fra min side) og kommet meg ned på sykehusbiblioteket for å sjekke maile og blogg. Lagt merke til at det er svært mange av mine gode krfu venner som har lagt inn innlegg om vår Konge, Harald V. Har fått en følelse av at Krf og KrFu er litt sånn konge-vennlige så da får vel jeg være opposisjonen mot det. For all del, syns kongen er en knall fyr og var faktisk en av dem som la ned lys på slottplassen etter Kong Olavs død. jeg var også svært skuffet da jeg som 11 åring gikk i barnetoget i Drammen for første gang og oppdaget at her var det ingen konge å vinke til.

Men

Er det noen som la merke til at rett etter man fikk vite i media at det har blitt brukt noen millioner på selve bursdagsfeiringen (kommunene skulle stå for det, emn hadde ikke råd og måtte krype til de store selskapene), noe svært få av oss er forunt (min bursdag har aldri kostet over 1000 kr. maks!), så går Kongen ut og ønsker seg enda flere millioner i årslønn. Mest sannsynlig for han og Sonja denne lønnsøkningen for ingen vil gjøre noe galt mot vår flotte kongefamilie som har en 70 år gammel, sprek konge i spissen. Jaja, noen få mill til det er helt greit.

*Hanne kjenner at det bobler av irritasjon inni seg*

Selvfølgelig skal kongen få en del penger for å spise mat laget av egen (eller andres) kokk, spesialdesignet klær, reiser på første klasse til forskjellige steder i verden, betalte bryllup, dåp, begravelser (!) etc. For kongefamilien har jo faktisk en jobb døgnet rundt med å representere kongerike Norge, og de har svært liten valgfrihet i hvordan de skal legge opp livet sitt (det har de folk til å gjøre for seg). men å be om en lønnsøkning en liten stund etter harde lønnsforhandlinger ellers i arbeidslivbet gjør meg en smule forbannet. Denne "flotte" kongen vår burde virkelig gå frem med et godt eksempel og heller be om lønnsøkning for hardtarbeidende sykepleiere, politimenn, lærere og andre som faktisk gjør en utrolig jobb for å holde dette samfunnet gående enn å be om ekstra penger til å bruke på seg selv. eller be om ekstra penger til gode formål!

Nei, nå er det på tide å se dagens situasjon i øynene og faktisk slutte å opphøye denne familien som sitter øverst på Karl Johan og spiser tre retters middag mens de titter ut av vinduet og ned på de narkomane, uteliggerne og oss andre "normalt" betalte menneskene...

*fres*

Dette innlegget ble skrevet etter nesten to ukers opphold på Rikshospitalet med utsikt til Gaustad. Bloggeren har ubeskrivelig mange paralgin forte innabords og 1193.30 ml naropin i kroppen. Vennligst kommenter deretter

Hva er plikten til å verne om liv?

2007-02-25T14:51:00.000-08:00

Reidar Pedersen som i dagens papirutgave av Dagbladet skriver et debattinnlegg i saken om Kelly Taylor og hennes dødsønske, har en litt annen vri på min overskrift. Hans siste setning er som følger; "Hvor forsvant plikten til å verne om livet?"

Kelly Taylor er en 30 år gammel kvinne fra England som har gått til retten for å bli fratatt sin bevissthet gjennom såkalt sedering, og deretter slippe å få tilført ernæring og væske. Hun vil dermed dø etter noen dager pga. sult.

Det er veier i denne debatten. Den ene veien tar for seg de grunnleggende spørsmålene om hva som er aktiv og passiv dødshjelp, og når det ikke er dødshjelp, mens den andre veien tar for seg om aktiv/passiv dødshjelp er riktig eller galt.
Jeg kommer ikke til å legge meg oppi debatten om hva som er og hva som ikke er aktiv/passiv dødshjelp. Det er en sak som er alt for komplisert for en lite intelektuell jente som meg til å kunne diskutere og finne ut av det riktige svaret her. Men jeg tar utgangspunkt i det som står i leksikon og på www.wikipedia.no : Eutanasi (gresk eu god og thanatos død, «behagelig død») er bedre kjent under begrepet «dødshjelp» eller «barmhjertighetsdrap». Eutanasi går ut på å fremskynde en persons eller dyrs død med et ønske om å utføre noe godt, vanligvis for å ende lidelse.

(...) Man kan dele eutanasi inn i følgende kategorier:
Aktiv forårsaking av død (aktiv involuntær eutanasi)).
Assistert selvmord (aktiv voluntær eutanasi).
Ikke hindre et selvmord (passiv voluntær eutanasi).
Den første av disse praksisene er ulovlig i nesten alle land; den andre er ulovlig i mange. Selvmord er ofte resultat av en depresjon som er mulig å behandle, mens mange forsvarer at det i noen tilfeller kan være en rasjonell respons på en håpløs situasjon.
Eutanasi blir ofte delt inn i to kategorier: aktiv og passiv. Aktiv betyr at man handler sånn at døden intreffer og inkluderer punkt 1 og 2 ovenfor. Passiv betyr å ikke hindre selvmord og er inkludert i punkt 3 ovenfor. På et sykehus kan dette bety at man tillater pasienten å nekte livsnødvendig medisinering og behandlng. I praksis har mesteparten av den offentlige debatt dreid seg om aktiv eutanasi.

Tilhengere av eutanasi sier at mennesker bør kunne velge at de ikke vil leve lenger, og at dødssyke pasienter blir gitt større respekt hvis de får ende sine lidelser enn om de holdes i live mot sin vilje. Filosofen Peter Singer har vært en av de mest fremtredende tilhengere av eutanasi, og går ut i fra et utilitaristisk synspunkt.
Argumentene fra motstandere av eutanasi kan deles opp i to hovedkategorier: religiøse og av forsiktighetshensyn.
Mange religiøse mennesker, hovedsakelig kristne, mener at det ikke er en god handling å drepe noe, og at smertestillende medisiner er gode nok og at lidelse kan unngås hvis legene vil. Mange religioner ser også på livet som en gave fra Gud og at det enten er Hans (ikke ditt), eller det å kaste det bort er å fornærme Ham.
Den andre gruppen argumenter mot eutanasi går på at det ikke er i egeninteresse å støtte det; at til slutt vil vi alle kunne bli de som lider, og hvis vi tenker fremover, tenker vi oss kanskje bedre om hvis legene som vi er avhengig av ikke blir fristet til å utføre eutanasi. Hvis eutanasi skulle bli tillatt, blir det fryktet at enkelte leger kan finne på å presse folk til eutanasi for å redusere medisinske kostnader, eller fordi familien deres ønsker at de skal dø.
Det bør bemerkes at leger rutinemessig og lovlig gir medisinsk behandling til terminale (døende) pasienter som innbefatter store mengder smertestillende medikamenter. Dette gjøres først og fremst for å lette pasientens smerter, men det gis ofte i doser som kan sette ned kroppslige funksjoner og dermed redusere levetiden til pasienten.
Forøvrig, målet med behandlingen er smertelindringen og ikke forkortelse av levetiden (selv om dette er en kjent konsekvens). Leger som er imot eutanasi argumenterer kraftig mot at slik behandling er eutanasi.
Det bør bemerkes at selv i medisinsk overvåkede eutanasier er det i ca. en fjerdedel av tilfellene 'komplikasjoner', som ånderettstans som gjør døden alt annet enn behagelig.

I Norge:
Foreningen Retten til en verdig død har siden 1977 arbeidet for legalisering eutanasi slik at uhelbredelig syke mennesker i terminalfasen, med store lidelser og/eller hjelpeløshet, skal kunne få bistand til å avslutte livet dersom de utvetydig ønsker det og kontrollkriterier er ivaretatt. Det er planer om og innføre eutanasi i Norge i løpet av 3-5 år. Men kan ikke annet enn å vente å se hva fremtiden bringer med seg.
Justisminister Knut Storberget (Ap) ville ha valgt aktiv dødshjelp om han selv var dødssyk. Han vil likevel ikke jobbe politisk for at aktiv dødshjelp skal bli tillatt i Norge, og overlater ansvaret med å utvikle politikken på området til helseministeren.
Sykehjem og sykehus stilles daglig overfor samvittighetsvalg mellom hjelp til liv eller død. Flere kjente overleger har stått frem og tilstått at de har utført aktiv dødshjelp.
Den mest kjente dommen mot helsepersonell er Arnfinn Nesset-saken. På bakgrunn av indisier ble han dømt til lovens strengeste straff for å ha gitt medikamentet curacit til døende pasienter.

Sånn, nå har dere litt bakgrunnsstoff før jeg begynner med mine ord.
Å få hjelp til å dø er en ganske komplisert etisk problemstilling som berører så og si alle mennesker. Det er snakk om selve livet, våre liv og retten til det. Reidar Pedersen snakker om plikten til å ta vare på det. Men da må jeg spørre, er ikke livet mennesket? Har man ikke som menneske rett til å bestemme selv hva man vil gjøre med det?
Vi som medmennesker har plikt til å ta vare på hverandre i gode og onde dager, oppmuntre, vise støtte og gi praktisk hjelp. I dagens samfunn vil dette si å betale skatt til myndighetene som igjen gir medisinsk og annen hjelp tilbake når en havner opp i problemsituasjoner. Det vil også si at man har venner som en kan gå til når livet er både vondt og tungt, familie som hjelper til med praktiske ting etc. I et slikt samfunn har vi ytringsfrihet og selvbestemmelsesrett. Likevel må vi følge enkelte linjer og lover som er satt opp slik at alle kan få litt, men ikke alt.
Friheten til å bestemme over sitt eget liv og hva man vil gjøre med det, er kanskje det eneste som ligger til grunn for oppbyggingen av samfunnet. vi må gi og ta.

Når et menneske kommer opp i en situasjon som gjør at det ikke lenger er 100% friskt, får store og utholdelige smerter og kanskje en dødsdom blir det mange omveltninger i livet. Er man heldig får man optimal og god behandling av dyktig helsepersonell. Og oppfølging av et psyktiatrisk team som hjelper deg til å takle forandringene. Kanskje en har familie og gode venner som støtter deg fullt ut og er der for deg 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Eller kanskje ikke.
Uansett, mange havner i den situasjonen at uansett hvor bra sykehus du ligger på, hvor mye besøk og oppmuntringer du får av kjente og kjære, så er smertene så store at du ikke orker mer. Det er så overveldende og alt dreier seg om det store, svarte hullet som ødelegger alt som handler om glimt av glede. Du ser ikke det positive i noe lenger og et "normalt" liv (hva som er normalt kan selvfølgelig diskuteres, men dere skjønner pointet) er langt utenfor rekkevidde. I verste fall blir man lenket til en seng vridende av smerter som får deg til å gi opp hvert minutt, men likevel gir ikke kroppen opp og du må fortsette likevel. Hvor ble det av plikten til å hjelpe et menneske?

Som mange vet har jeg fått diagnosen Refleks Dystrofi, et såkalt smertesyndrom etter en skade i venstre håndledd. (www.refleksdystrofi.blogspot.com) Jeg har opplevd ganske store følger for livet mitt pga. dette syndromet. Ting jeg kunne gjøre før, er uaktuellt nå og jeg har plutselig måttet si nei til å være med på ting fordi kroppen ikke kan, ikke fordi tidsplanen er for full. Men det er ikke det verste. Det absolutte verste er smertene. Når de først tar overhånd blir alt fokusert på det, hjernen ser ikke annet enn marerittet og kroppen lystrer ikke. Tankene kan ikke flyttes over på noe annet og selv en god venn som holder hånden min kjennes ikke. Alt handler om smerter. På mine verste smertetopper har jeg selv uttrykt et klart dødsønske. Man orker ikke mer, det er så uendelig uutholdelig.
Jeg er heldig for mine smertetopper gir seg som oftest hvis jeg får sterke smertestillende eller behandling på sykehuset. Min tilstand kan også bedre seg! Med litt støtte fra de rundt meg før og etter smertetoppene klarer jeg også å riste av meg dødsønske og vite at det finnes en fremtid.

Ikke alle er så heldige, for mange blir livet et smertehelvete der selv palliativ behandling ikke gir noen stor smertelindring. Det er her vi kommer til selve problemstillingen: Plikten til å ta vare på livet og verdien til et liv. Er det en plikt å ta vare på et liv som ikke selv vil leve? Er det ikke vår plikt som medmennesker å hjelpe folk som er fast bestemt på å avslutte sitt eget liv? Er det ikke vår plikt å vise medfølelse og forståelse for dødssyke mennesker og kronisk syke mennesker sine ønsker? Når blir vi herrer over andres liv?
Livets verdi. Som kristen er jeg selv opptatt av at et liv er uendelig verdifullt, uansett hvor i verden man kommer fra. For alle er vi Guds barn og dermed uendelig verdifulle. Men når blir dette livet mindre verdifullt? Når man avslutter det fordi man har vondt? Gjør man andre mennesker mindre verdifulle ved å hjelpe dem med å dø fra et liv de selv ikke ønsker å leve? De menneskene som tar selvmord (uansett grunn), er de mindre verdifulle enn andre?

Jeg vet ikke hva jeg vil gjøre den dagen jeg kommer i en situasjon som gjør at smertene er livet mitt. Jeg vet ikke om jeg er det mennesket som klarer å holde motet lengst oppe eller om jeg er det mennesket som ber om hjelp til å dø. Uansett vet jeg at vi må ha respekt for hverandres ønsker, men at livet er komplisert og det viktigste er å vise medmenneskelighet. Uten respekt og medmenneskelighet blir vi forferdelig ensomme....

Hva Hanne gjør en lørdags kveld (og litt om den Kristne formålsparagrafen)

2007-02-24T12:29:00.000-08:00

Akkurat er 1/4 av Norges befolkning ute på by`n eller fest på Bøndernes hus. 2/4 er hjemme hos familien og stapper i seg Nidar sjokolade, eller har pysjamasparty med venninner mens mannen jobber. Den resterende fjerde delen (det er kategorien jeg havner i) er helt alene et eller annet sted 10 meter unna et sted der alle andre mennesker er sammen. Men jeg vedder på at det bare er jeg i hele verden som sitter en lørdags kveld i bilen til moren sin på en Statoil stasjon (det kommer av at det er trådløst nettverk her) og hører på radio Moss mens hun skriver et eller annet meningsløst innlegg på bloggen sin.

Men uansett, nå sitter jeg her da og prøver å få oppdatert bloggen min. Har kikket litt rundt på andre kjente og noen ikke kjente sine blogger og må si jeg blir svært imponert over hvor mye bra og unyttig folk kommer med. Ella hadde et innlegg på hvor lik hun var kjendiser med et av de vanlige "glise med munnen åpen - håret rett til værs- og en rad med perlehvite tenner synes" bildene sine. Hilde skriver om pålegg og Ikea, mens Heidi skriver innbydelser til folk om kaffe kveld for å sjekke hvor mange som faktisk er innom bloggen hennes. (jeg var borte den kvelden ellers skulle jeg gjerne kommet for jeg var faktisk innom og så innbydelsen!)

Jeg har litt lyst til å skippe inn noen ord om den kristne formålsparagrafen når jeg likevel sitter her og fryser fordi de er -10 C ute og bilen ikke er noen selvvarmer når jeg skrur av motoren (tomgang er forbudt!).
Som en ivrig tilhenger av KrF og KrFu gjør det litt vondt inni meg når ledere av partiene har gått sånn ut med stor støtte til å beholde den kristne formålsparagrafen slik den er i dag. Hvor har det blitt av respekten for det multikulturelle samfunnet som Norge har blitt til i dag? Vi kan ikke prakke på folk en kristen opplæring i en skole der det fins så mange forskjellige mennesker med ulik tros- og livssynsbakgrunn. Dette er ikke å ha respekt for andres mennesker liv. Jeg er absolutt for å ha KRL-faget fordi dette gir elevene en opplæring i hva andre religioner går ut på og hvorfor Norge er som det er i dag pga. kristendommen. Men å ha en paragraf der det står at barna skal læres opp i den kristne og moralske ånd viser at vi ikke har kommet lengre i tenke måten "vi og dem". Dagrun Eriksen er ei dame jeg har kjempe respekt for, men jeg mener at hun har gått alt for langt i sin støtteerklæring til paragrafen.

Vi i KrF burde vise at kristendommen ikke står over andre religioner og at KrF er det partiet som går foran med et godt eksempel i forhold til respekt for menneskers tro og livssyn. I tillegg mener jeg at en offentlig skole i Norge må være uavhengig av trosretninger. Hvis foreldre vil at barnet skal få bedre opplæring i sin tro så er vi i Norge så heldige at SV enda ikke har fått avskaffet privatskolene som er et alternativt til den offentlige skolen og har lov til å bygge hele skolen på en religion eller livssyn.

Dette ble en smule rotete, men det kommer av at jeg ikke gidder å skrive en lang og godt forberedt kladd som jeg får andre til å gå gjennom før jeg poster den. Da hadde den aldri blitt lagt ut på bloggen min, for jeg er et himla surrete menneske som aldri får rumpen i gir før i siste øyeblikk og da er det som oftest for sent. Uansett skjønner dere mitt ståsted i saken og jeg vil gjerne ha innlegg på det, da kanskje jeg lærer mer og får grublet sammen noen bedre argumenter...

yea yea nå går snart batteriet på datan ut og Lena har spurt om jeg vil være med rundt og råne i Råde. (jada det er fremdeles en hit for oss bygdeungdommer som i tillegg utdanner oss til å bli bønder, å råne rundt og ha på full guffe med Vazelina Bilopphøggers.) Og nei det er ikke miljøvennlig, men den diskusjonen tar jeg en annen gang....

Takk til Hilde og Heidi som gadd å kommentere mitt forrige innlegg på denne bloggen. Dere gjør slik at jeg får lyst til å fortsette når jeg vet at folk faktisk gidder å lese det rare jeg skriver... =)

Min første store politiske konferanse

2007-02-20T07:45:00.000-08:00

Lokallagslederkonferansen 26-28 januar 2007 på Thon Hotel Sandvika

Dagfinn Høybråten var der

Laila Dåvøy var ei annen

Til og med Knut Arild Hareide og to kristendemokrater fant veien dit

Selvfølgelig var Ella der å!

Jøss, her må det være en feil;

Neida, er bare jeg som er oppe på talerstolen og snakker om lokal miljøpolitikk til norske regionale- og lokale politikere. En helt hverdagslig ting..

(da nevnes selvfølgelig ikke do trangen, svetten som rant og knær som skalv verre enn ett aspeløv i full storm på vestlandskysten...)

Lørdags kvelden var minneverdig i seg selv. jeg nevner bare cola-korken..

Å være medlem av KrFu

2007-01-29T13:35:00.000-08:00

”Never doubt that a small group of thoughtful, committed citizens can change the world. Indeed, it is the only thing that ever has.”
- Margaret Mead

På`n igjen..

2007-01-04T04:28:00.000-08:00

I dag var dagen da skolen skulle begynne igjen, da jeg måtte dra Ella ut av senga, kroppen kjentes ekstra trøtt og juleferien plutselig ikke var så lang allikevel. Det er hardt med første skoledag.

I går kveld hadde jeg med store forhåpninger og ønsker sendt en sms til styreleder i Råde KrF, Olav Moe som også tilfeldeligvis også er min økonomilærer og klasseforstander, om det ikke var sånn at klasse 3A skulle starte til fjerde time (altså 10:45). Grunnen til at jeg håpte og trodde dette var at såpass mange verdifulle sove-timer allerede var brukt til planlegging av Åpen Julegård som vi arrangerte her på Tomb andre helgen i desember. Jeg satt med nervene OG forhåpningene i helspenn den lille (STORE) halvtimen fra jeg trykket send på min sony ericsson flipp-flapp mobil, til jeg mottok svaret. Dessverre sank hjertet og nervene ned til det dypeste dype da Olav skrev dette i meldingen jeg fikk til svar:

"Kjære lovende agronomspirer. Godt nytt år og vel møtt til 2 time i morgen torsdag. Håper dere er stappfulle av arbeids- og lærelyst (som vanlig). Olav"

Men, men som den skoleflinke eleven jeg er svelget jeg skuffelsen over å ikke få sove noen timer ekstra, smørte inn ansiktene til Ella og meg selv med ansiktsmaske, satt med den i 10 min, vasket den av, pusset tennene, la meg i sengen og sovnet til lyden av alle de innkommende meldingene på Ella sin msn messenger, i rommet tvers over gangen.

Det var hardt å stå opp i dag morges. Men jeg var faktisk oppe før Ella, hadde dusjet til og med! ikke minst møtte jeg opp på skolen til 2 time med arbeids- og lærelyst som ville blåst enhver 6`er elev av banen. Så dette burde ha blitt en bra dag, hadde det ikke vært for at vår kjære Olav hadde skrevet meldingen til ingen nytte, jeg hadde lagt meg for tidlig i går og godtet meg for mye over å være oppe før Ella. Vi startet til 4 time allikevel. Dvs at jeg kunne ha sovet minst to timer til, rukket å satt ut hesten og komme inn i klasserommet uten svetteringer under arma og hivende pust.

Fantastisk start på siste termin her på Tomb... Godt at skolen ikke har glemt gamle takter.

Det katastrofale valget..

2007-01-02T13:59:00.000-08:00

Nei, jeg snakker ikke om forrige stortingsvalg på vegne av KrF og RV. Jeg henviser ikke til valget der 60.000 nordmenn stemte via sms, internett, post og avstemming i butikk på hvilken pizza av Taco og Tomat&pølse som skulle bli det nye medlemmet av Grandiosa-familie, og Taco faktisk vant!
Dette er absolutt ikke valget til Terje i jakten på Kjærligheten heller..

Nope, dette gjelder mitt eget, personlige, ugjenkallige og nesten ikke-gjennomførbare valget jeg tok høsten -06. Jeg visste folk ville besvime, få anfall og hjerteattak når informasjonen tilslutt ville nå frem. Jeg var svært bevisst at det ville koste meg store omveltninger i livet mitt og masse skrivearbeid, kirken ville nok omvurdere mitt medlemskap og sjefen på Esso ville kalt meg inn på teppet.

Likevel gjorde jeg det.

Jeg fikk to nye navn!!!
Så fra nå av heter jeg Hanne Marie Iaurslëiel Pedersen-Eriksen
Nåde dem som ikke tar dette på alvor, det er respektløst ovenfor folkeregisteret!

"Ulv, Ulv!!" Ropte Peter og alle kom springende til

2006-12-30T03:15:00.000-08:00

Den er stor (ca. 70-80 cm høye og ca. 30-50 kg tunge), den er grå (fins også i beigegrå og rødbrune innslag, svart og hvit +++) og den er stor i kjeften (42 parvise tenner ). Vi snakker selvfølgelig om den beryktede ULVEN.

I Norge er ulven kjent for å skremme foreldre så mye at de heller kjører ungene til skolen enn å la dem gå alene i fare for å bli angrepet av dette dyret.
Sauebønder og reinsdyreiere melder om enorme tap i besetningene sine som har gått på utmarksbeite, og skylden er stort sett tillagt den store stygge ulven.
"I tillegg til dette tilhører ikke ulven norsk natur." sier flere som er mot å ha ulv i Norge. "det er jo først nå i det siste den har kommet.."

Ulven tilhører norsk natur like mye som elgen. Grunnen til at den var borte noen år kom av sykdom og et stort jaktpress fra ca 1850 til 1960. (Faktisk gikk elg- og hjortebestanden ned da ulven ble borte) og det har ikke vært registrert ulveangrep på mennesker de siste 200 årene!
Årlig tapes det mellom 20 og 25 % av sauer og lam på fjellbeite, men bare under halvparten av disse blir tatt av rovdyr, deriblant ulv.
Dette dyret er en vandrer og man kan ikke som politiker tegne opp et bestemt område på et kart og si at her skal ulven bo! Slik foregår det ikke naturen. Det er vi mennesker som drar opp grenser og lar frykten råde i stedet for fornuften.

Ulven er listet som «direkte truet» i Norge og derfor må de norske myndighetene og politikerne jobbe hardt for å redde denne arten. Og enkelte bønder burde se lengre enn sin egen nesetipp...

å ytre meninger kan være farlig.....

2006-11-19T07:20:00.000-08:00

I Norge har vi noe som heter ytringsfrihet. Dvs at alle kan si hva de vil i pressen og media uten å bli forfulgt for det eller fengslet. FN har satt opp dette som en grunnleggende menneskerettighet, men vi er heldige i Norge som får bo et land der disse konvensjonene blir fulgt!
Greia er at det er opptil etthvert menneske å vite at det går en grense for hva man faktisk kan si selv om alt er lov! Det være seg å holde demonstrasjoner mot bestemte folkeslag, skrive dritt om andres religioner, henge ut mennesker i media på en urettferdig måte eller sverte sine egne.. Derfor har vi PFU som vi kan klage til hvis det er noe. Ellers kan også myndigheter ta tak i ting som går alt for langt, ved at det er fare for andre menneskers liv og helse.

I dag diskuteres det mye om det virkelig er ytringsfrihet i Norge fordi vi har enkelte regler som sier at krenking av andre mennesker og grupper, ikke er lov å ytre muntlig eller skriftlig.
Et godt eksempel på dette er karikaturtegningene av profeten Muhammed og debatten/bråket som fulgte i tiden etterpå. Redaktøren av Magazinet ble beskyldt for blasfemi, krenkelse av Islam og å vise respektløshet ovenfor muslimer generellt. Redaktøren og andre som støttet ham derimot viste til ytringsfriheten og at dette tidligere hadde blitt gjort med Jesus og den kristne Gud. I tillegg var han klar på at ikke-muslimer ikke anså Muhammed som hellig og at man da kunne gjøre det for seg selv i et kristent magasin. (dette er kort kort sagt...)

Jeg forstår på en måte at mange i Norges land er glad for at Magazinet trykket bildene fordi en del har mistet respekten for Islam og fundamentalistene som dreper i Muhammeds navn. Nordmenn mener mye om mangt, men mye tør man ikke si i møte med de som det snakkes om.. Derfor har også redaktøren fått såpass med støtte, særlig etter drapstruslene mot ham.
I utgangspunktet syns jeg det er helt horribelt at han har fått drapstrusler og at såpass mange imamer har stilt seg likegyldig til det, og de urolige aksjonene i midtøsten der ambassader blir ødelagt og flagg brent skremmer meg. Det viser hvilke krefter som er i sving innenfor religionen Islam, selv om ja, det er bare fundamentalistene. Men det er ikke bare bare, for de har blitt mange! og mange er farlig...
Jeg forstår nordmenn som får mer og mer imot Islam pga. dette og er glad for at noen reiser seg og tar opp problemet på den måten redaktøren har gjort. For vi i den vestlige verden har ofte vært for snille når det gjelder å si ifra mot ting som begynner å vokse seg for stort og farlig.

men er det riktig måte å reagere på? Magazinet er et kristent blad og derfor sjokkerer det meg litt at de faktisk trykker bildene. Som kristne lærer vi om respekt for andre, nestekjærlighet og å vende det andre kinnet til. De store gnisningene mellom Islam og Kristendommen er såpass store fra før, om ikke vi skal gjøre dem enda større... Om det er sånn at islamske fundamentalister bomber seg selv i luften, forfølger kristne og oppfører seg på en måte som vi blir sjokkerte over er det ikke vits i at vi gjør det samme mot dem! Da vil det bli en lik situasjon som den man har i midtøsten, det blir en vondt sirkel som det er vanskelig å komme seg ut av.

Som Kjell Magne Bondevik sa i en tv-debatt tidligere i høst; "Debatten har nå blitt mer komplisert og stagnert."

Jeg håper ikke situasjonen for forfulgte kristne blir verre, at dialogen som endelig hadde kommet igang mellom Kristendommen og Islam har stagnert og at verden må slutte med sine "ta igjen"-symptomer...